NYHETER OG BFSN I HORECA MAGASINET


 

 

Horeca 2. 2017

En inspirasjon av smak


 

Etter en Smak-messe, er det tid for reflek- sjoner, og tanker rundt hva fremtiden i en spennende bransje vil bringe. Det er også tid til å ta fatt på andre oppgaver for BFSN, som er viktige for våre medlemmer. Jeg er utrolig stolt, over at BFSN, er medarrangør sammen med NHO- Reiseliv og Norges Varemesse for en av de største fagmessene i Norden.

Økt interesse for endring omstilling og nytekning, i en horecabransje i vekst, er min oppsummering så langt etter messen. Det var en definitivt en bratt læringskurve for meg, å få alle elementene på plass i forkant av messen, men jeg tar med meg erfaringene til planlegging av neste SMAK som starter allerede nå.

Horecabransjens Ærespris2017

Som tidligere hotellmann, og nå på vegne av BFSN, var det med stor glede at Ho- recabransjens Ærespris ble tildelt Arne Brimi. Arne har bidratt til økt interesse for faget, rekrutteringen og annerkjen- nelsen av et godt arbeidsmiljø i kjøkkenet. Arbeidsmiljøene i et storkjøkken kan ofte være stressende, krevende og til dels skrem- mende for mange potensielle fremtidige kjøkkenkolleger. Brimi har slik jeg opplever det, «folkeliggjort» storkjøkkenet gjennom tv-produksjoner, menyer og ikke minst i sitt arbeid med lærlinger, både lokalt og nasjonalt. Arne Brimis visjoner og tanker om utviklingen i bransjen, bør være til in- spirasjon for flere, og jeg håper at prisen gir motivasjon til å fortsette det viktige arbeidet i mange år fremover. For meg har Brimi på en måte tatt den samme plassen i Norge for storkjøkkenet, som Ingrid Espelid Hovig har hatt for utviklingen av husholdningene i de tusen hjem, gleden av å lage god mat, blant annet basert på lokal kompetanse og råvarer. Gratulerer med en vel fortjent pris.

NM i maskinoppvask

Det femte NM ble avviklet over fire dager under SMAK. Arbeidsgleden og nivået
på deltakerne var høyt i årets konkur- ranse. Den nykårede norgesmesteren er Ketil André Andreassen (i midten) fra Quality Hotel Fredrikstad, sølvmedaljevinner ble Imad Aziz Assad Al Khalil fra D/S Louise og bronsevinner ble Astrid Rønningen, som jobber i Nordre-Land kommune. Vi i BFSN gratulerer vinnerne og ser frem til nytt rent eventyr i neste NM.

I neste NM håper vi også at Mattilsynet deltar på et arrangement som ligger direkte under deres mandat for næringen.

Hva med fremtiden?

I januar var jeg på et snarbesøk hos vår søsterforening BFS i Sverige, og har egentlig hatt erfaringene etter dette besøket i hodet, gjennom helle gjennomføringen av Smak.

I Stockholm ble vi blant annet presentert

for en rekke interessante foredrag blant annet fra Livsmedelverket (mattilsynet) om kvaliteten på skole og institusjonsmat, samt prosjekter for å minske matsvinnet i Sverige.

Kanskje særlig i år når det er stortingsvalg i Norge, oppleves det litt rart og gir reflek- sjoner når man lytter til en bransje og myn- dighetene i et land, hvor offentlig skolemat har vært servert i mange år. I foredragene ble det redegjort for hva skolematen betyr for læringsinstitusjonen, og hvilke tiltak og prosjekter som skal, på en enda bedre måte speile de som går i skolen. Et tiltak det be vist til, var å opprette foodcourts (mattorg) hvor man hadde opprettet spisesaler, som til- bydde flere matkonsepter og menyer. Dette for å ivareta behovet for tilpassing av meny- er, i forhold til allergier, matintoleranse samt religiøse og kulturelle forskjeller. Et annet tiltak var å inkludere elevene i produksjonen av mat, for å øke interessen for mat generelt, og for å skape et mer inkluderende miljø
i matsalen. I Sverige benytter blant annet myndighetene en «arbeidsmodell» som leg- ger vekt på å ivareta seks viktige punkter, i

planlegging og produksjonen av skolemat, lokaler og menyer.

De seks punktene er at maten/serveringen skal være: «God, integrerad, trivsam, håll- bar, näringsriktig, säker».

Det er interessant at disse fokusområdene og erfaringene de har gjort i Sverige blir lite nevnt i den norske debatten, rundt behovet for en skolematordning eller ei.

Skolemat

For en utenforstående, skolefaglig sett, ivaretar og bidrar skolematordningen til å økt læring, bedre integrering, mindre mob- bing færre faller ut av skolen. Det at man på et tidlig tidspunkt avdekker og kartlegger andre behov og utfordringer som elevene har, for eksempel i hjemmesituasjonen eller på skolen gjennom deltakelsene i et felles måltid.

Det er ingen tvil om, at en eventuell offent- lig skolematordning vil ha en positiv økono- misk påvirkning for en del av medlemmene i BFSN. Men det er andre verdier som er langt viktigere, enn en økonomisk gevinst i denne problemstillingen. Skoleelevene er morgen-

dagens gründere, kjøkkensjefer, servitører, kokker, mødre og fedre. Det er de unge i dag som skal ivareta og utvikle samfunnets interesse for, kost ernæring og matkultur. Det å samtidig ivareta behovet for god integrering, bedre læring, mindre mobbing og kanskje flere som fullfører utdanningen, skulle man tro hele samfunnet er opptatt av. I en tid med omstilling vil jo innføring av en offentlig skolematordning også skape en rekke nye arbeidsplasser rundt om i det ganske land. Dette er arbeidsoppgaver som menge med og uten formell kompe- tanse kan utføre. Håper flere blir med og snakker mye om hva skolemat kan bety for utviklingen av vår skole, og at vi løfter debatten fra nødløsninger som frukt og matpakker til et reelt skolemåltid.

Joe Harald Strand Daglig leder, BFSN

Vedlegg

inspirasjon smak